Masteroppgaven til politimasteren!

[Gjest]

• 
• 
• 

Politiets håndhevelse av sexkjøpsloven

Master i politivitenskap 2009

Politiinspektør Rune Solberg Swahn,

som i dag er leder i forebyggende enhet i Oslopolitiet, skrev master i 2009.

Pfb. Geir Nerland og pob. Harald Bøhler hjalp han.

Veileder var Marianne Sætre.

 

15 personer ble intervjuet og brukt som informanter: politi, sosialarbeidere og prostituerte. Snakket ikke med noen som kjøper sex fordi han sier at studiens omfang ikke tillot det. Derfor klipper og limer jeg noe av det han skrev som kan være interessant for flere sexkjøpere:

Lovbrudd/Sexkjøplsloven:

Ikrafttredelsesdatoen ble 1. januar 2009. Loven fikk følgende ordlyd: § 202a.:

Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler straffes den som a) skaffer seg eller andre seksuell omgang eller handling ved å yte eller avtale vederlag, b) oppnår seksuell omgang eller handling ved at slikt vederlag er avtalt eller ytet av en annen, eller c) på den måten som beskrevet i bokstav a eller b får noen til å utføre med seg selv handlinger som svarer til seksuell omgang. Er den seksuelle omgang eller handling skjedd på en særlig krenkende måte, uten at forholdet straffes etter andre bestemmelser, er straffen fengsel inntil 1 år.

Den norske straffebestemmelsen om sexkjøp, Strl. §202a, inneholder ikke et krav om at vederlaget for den seksuelle handling skal være mottatt av parten som selger sex. Det er tilstrekkelig at det er gjort avtale om vederlag.

Politiets metoder beskriver han slik:

Skjult spaning med sivilkledd politi. Dette er svært ressurskrevende.  På innemarkedet, ifølge informantene, avdekker politiet sexkjøp gjennom å spane mot leiligheter det selges sex fra. Sexkunden observeres på vei inn i leiligheten og stanses senere et stykke unna. Kundens spesielle atferd avslører han, og skjellig grunn til mistanke etableres. Kunden kan da ransakes. Det sentrale er blant annet å dokumentere kontakt mellom kunden og kvinnen på det telefonnummeret som kvinnen oppgir i sin sexannonse. Ofte avhøres kvinnen på stedet, og kunden må gjerne konfronteres med forklaringen før han forteller sannheten.

Ved gateprostitusjon kan metoden være slik:

Ved å gripe inn kort tid etter at kunden og kvinnen sammen forlater kontaktarenaen på gaten, vil politiet i større grad kunne benytte seg av uniformerte enheter. Sjansen er stor for at partene velger å forklare seg, og at et straffbart forsøk allerede er begått.

Prioritering av slike saker?  (nei)

I straffesaksarbeidet vil politiet ofte være orientert mot høy oppklaringsprosent, rask saksbehandlingstid, gode straffesaker med gode beslag og lange straffer. Det siste er noe som internt i politiet ofte oppfattes som det ”riktige” politiarbeidet.

Typiske mål: Kort saksbehandlingstid, høy oppklaringsprosent, lang straff og høy inndragning. Aktørene omtales som: fornærmet, vitner og mistenkt   

Kjennetegn ved sexkundene

Forskere deler svenske sexkjøpere i tre hovedkategorier:

1. de som kjøper sex for å få andre seksuelle opplevelser enn de kan få ellers (i eget forhold)

2. de som har problemer med å treffe kvinner, og der kontakt med kvinner som selger sex er eneste fysiske nærkontakt med kvinner (også pga. handicap eller sykdomstilstander)

3. de som ser på kjøp av sex som konsumvare, der det sentrale er at det er praktisk, enkelt og uten forpliktelser.

Trussel mot sexkjøperen (hva har han å tape?)

En av informantene trekker frem noe helt vesentlig. De fleste sexkundene risikerer langt mer enn f.eks en vinningskriminell rusmisbruker ved å bli tatt for sitt lovbrudd. Sexkunden risikerer samlivsbrudd, ”skrape i lakken på jobben”, statusfall og stigmatisering, store fall fra en ellers stabil og integrert tilværelse som sexkjøperne ofte har.  Kunden kan ha investert mye i sin familie, jobb og fritidsarena. Han ønsker trolig å leve opp til sin rolle som far, kollega eller fotballtrener. Han ønsker trolig ikke å tape disse bindingene til samfunnet. Å bli avdekket som sexkunde kan utgjøre en reell trussel.

Avskrekkende rolle fordi:

• sexkjøpsrollen er sjelden noen dominerende rolle i forhold til sexkjøpskundens andre roller i samfunnet, roller som han verdsetter og identifiserer seg med
• det sosiale tapet og stigmatiseringen som er forbundet med å bli avdekket som sexkjøpskunde representerer en større avskrekkende effekt enn ved andre lovbrudd
• allmennprevensjon vil trolig ha best forutsetninger for effekt der kjernen av lovbruddet ikke griper inn i aktørens eksistens, og der hvor aktøren er i stand til å foreta en rasjonell handling, f.eks trafikklovbrudd.

Å avdekke sexkjøpere i praksis

I straffesaker som omhandler kjøp av sex, har kvinnen som selger sex alltid status som vitne. Vitner har forklaringsplikt for retten, men ikke for politiet. Personer mistenkt for sexkjøp har status som mistenkt og trenger ikke å forklare seg for verken politiet eller retten. Mistenkte kan heller ikke straffes for å lyve så lenge de ikke plasserer straffeskyld på andre (Straffeprosessloven, 1981, Straffeloven, 1902, Påtaleinstruksen, 1985).

Begrensninger og muligheter for politiet på dette feltet

Politijuristen ”Terje” forklarer at vanlig pågripelse og ransaking av mistenkte sjelden er problematisk. Det som er viktig å understreke, er at politiet ikke kan ransake en leilighet som det selges sex fra dersom grunnlaget for ransakingen er mistanken om sexkjøp, og formålet er å sikre bevis mot sexkunden. Dette ville bli en såkalt ”tredjemannsransaking” og strafferammen i sexkjøpsloven er ikke innenfor vilkårene som kreves for ”tredjemannsransaking”. Man kan imidlertid tenke seg at politiet forut for å anholde en sexkjøpskunde som kommer fra en adresse, selv har møtt opp ”under cover”, som kunde på adressen. Uttalelser og observasjoner på stedet, kan gi politiet skjellig grunn til mistanke om at en 60 kvinne på adressen er utsatt for hallikvirksomhet eller menneskehandel. Politiet kan da normalt ransake adressen (tredjemannsransaking) for å sikre bevis mot- og avdekke hvem som er halliken forklarer ”Terje”.

Politiet overtar kvinnes telefon

”Nina” forklarer at en enkel måte for politiet å avdekke sexkjøpskunder på innemarkedet er å overta kvinnens telefon og at politiet svarer på kundeoppringninger, utgitt for å være kvinnen som selger sex. Dette er i følge ”Nina” en bevisprovokasjon som krever klarering fra jurist. Juristen ”Terje” opplyser at politiet kan utgi seg for å være en kvinne som selger sex, men i et slikt tilfelle kan ikke politiet fremprovosere en handling som ellers ikke ville bli begått. Det vil si at kunden hele tiden må ha initiativet til den straffbare handling, for eksempel spørre om sextilbudet. Kvinnen (politiet) kan da svare på dette.

Praktiske endringer av hendelsesforløpet kan politiet ta initiativet til. I forhold til slik bevisprovokasjon forklarer ”Terje” at utfordringen vil være om politiet har lovlig adgang til å beslaglegge, og dermed overta kvinnens mobiltelefon. Det er ikke hjemmel for dette i sexkjøpssaker, men det vil være det i hallik- eller menneskehandelsaker, også der den aktuelle telefonen tilhører fornærmede i saken. Slik bevisprovokasjon krever klarering fra påtalemyndigheten. Bevisprovokasjon skal bare brukes mot kriminalitet som er et alvorlig samfunnsonde. ”Terje” mener at man i forhold til kravet om ”alvorlig samfunnsonde” ikke må se på hvert enkelt sexkjøp for seg, men som et samlet samfunnsonde. Man må se fenomenet i system, sexkjøpene gir mulighet for utnytting av kvinner i form av menneskehandel.

”Nina” forklarer at den praktiske bruken av slik bevisprovokasjon ofte vil begrense seg til tilfeller der politiet svarer på beslaglagte telefoner i hallik- og menneskehandelsaker, der kunder ringer på den beslaglagte telefonen for å få kjøpt sex. Imidlertid kan metoden i disse tilfellene representere et godt verktøy for å avdekke overtredelser av sexkjøpsloven, trolig uten store negative konsekvenser for kvinnene.

Innemarkedet

Sett ut fra politiets behov for å bevise forsøkets nedre grense (som et minimum), og at avtalen om sexkjøp er inngått, vil tidspunktet det er naturlig å gripe inn på trolig være annerledes på innemarkedet enn på gatemarkedet. På innemarkedet kan ikke politiet observere opplukksfasen. Det er trolig heller ingen fysisk kontakt mellom kunden og kvinnen før kunden kommer inn i kvinnens leilighet der den seksuelle handlingen skal skje. Kontakten foregår på telefon (Tveit og Skilbrei, 2008, Eriksson og Gavanas, 2007). Dette vil sannsynligvis gjøre det naturlig for politiet å gripe inn etter at den seksuelle handlingen er ferdig. ”Nina” forklarer hvordan politiet i Oslo avdekker sexkjøpere på denne arenaen, en metode som også har vært mye omtalt i pressen.

Du blir stoppet utenfor stedet hvor du kjøpte sex

Innledningsvis ringer politiet på en sexannonse på internett og utgir seg for å være sexkunde. Politiet møter opp på adressen og avdekker leiligheten som kvinnen selger sex fra. Denne fremgangsmåten er helt lovlig, og en holdbar fremgangsmåte for politiet forklarer ”Terje”, en erfaren jurist i Oslo politidistrikt. I løpet av et slikt oppdrag får politiet et inntrykk av hvor mange kunder kvinnen har. Politiet kan dermed danne seg et inntrykk av om det er kostnadseffektivt å opprette spaning mot adressen for å avdekke kunder. Før spaning opprettes er det viktig at politiet kjenner til hvor kvinnen annonserer, og hvilket telefonnummer hun oppgir i sin annonse. Gjennom spaning mot adressen identifiseres kundene lett gjennom deres usikre atferd, der de med mobiltelefonen til øret leter etter adressen. Etter en gitt tid inne på adressen, ofte en halv time til en time, kommer kunden ut igjen. Han blir stanset et stykke unna og gjort kjent med mistanken.

Avhørt på stedet og eskorten er et viktig vitne

På lik linje som ved avdekking av sexkjøp på gatemarkedet, blir det tatt et avhør av mistenkte på stedet. Dersom mistenkte antas å ikke forklare seg sant, vil man foreta et avhør av vitner i leiligheten der man mistenker at kunden har kjøpt sex. Kvinner som selger sex fra leiligheten er sentrale vitner. Det vil også her ofte være behov for å konfrontere mistenkte med vitnets forklaring.

Ransaking av mobil, bil, hjem og på arbeidsplass

Dersom man ser på hvilke tvangsmidler politiet har i en slik situasjon, kan politiet, dersom de har skjellig grunn til mistanke om sexkjøp, ransake for eksempel kunden selv, hans telefon, kjøretøy, bopel og arbeidsplass for å sikre bevis (Straffeprosessloven, 1981). I en slik situasjon forklarer ”Nina” at det er særlig viktig å bevise telefonkontakten mellom kunden og kvinnen, der det er telefonnummeret som oppgis i sexannonsen som er det sentrale. Slike tvangsmidler kan oppleves svært ubehagelige for personen som blir utsatt for dem. I ytterste konsekvens kan politiet i en slik situasjon ta beslag i den mistenktes truse for å sikre sæd som bevis for nylig seksuell aktivitet (Straffeprosessloven, 1981).

Tatt på fersken? Nei, da nekter du på forelegget!

Politiet har svært begrensede muligheter til observasjon av de sentrale straffbarhetskrav når den seksuelle handlingen skjer innendørs. Politiet bør dermed sette særlige krav til samsvar mellom vitneforklaringer og andre relevante indisier/bevis for å unngå ”falske tilståelser” på innemarkedet. Arbeidsmetoden for å avdekke sexkjøp på innemarkedet, som er beskrevet over, fordrer sivile mannskaper med ferdigheter innenfor faget skjult spaning.

Som ”Nina” forklarer får politiet nesten alltid tilbud om sex på telefon når de ringer som kunder, prisen for de seksuelle tjenestene opplyser kvinnen som oftest også. Videre avtales det at kunden (politiet) skal komme til leiligheten til en avtalt tid for å kjøpe sex. Overført til å avdekke en sexkunde, kan man dermed tenke seg at politiet kan stanse kunden rett før han går inn døra til den aktuelle leiligheten. For eksempel kan kunden stanses inne i oppgangen i den aktuelle blokka, etter at han har blitt sluppet inn ved hjelp av callinganlegget eller blitt møtt ved inngangsdøra av kvinnen som selger sex. Avtalen om at det skal kjøpes sex er trolig allerede inngått, og forsøkets nedre grense i forhold til sexkjøpet er trolig også overtrådt.

Det som kan ha betydning for kostnadseffektiviteten og rettssikkerheten ved en slik fremgangsmåte, er de mange alternativer kunden har til å forklare seg bort fra situasjonen. Kvinnen vil i en vitneforklaring muligens heller ikke kunne si sikkert om det var denne kunden hun avtalte sex med på telefonen, dersom hun har hatt flere kundesamtaler samme kveld. Kunden vil kanskje også føle at han ikke har gjort noe straffbart fordi handlingen i så liten grad er påbegynt. Alt dette kan tale mot at politiet oppnår det de i følge ”Nina” ønsker i slike saker; å gjøre etterforskningen ferdig på stedet, med sannheten som resultat og bevis som holder i retten dersom mistenkte ikke vedtar forelegg.

Smart å besøke kjente eskorter som kan støtte din versjon 💗

Rent praktisk vil ikke politiet, som følge av å ta kontakt i en leilighet, kunne observere den seksuelle handling uansett. Døra er antakelig låst, og politiet skal ikke bruke mer makt enn nødvendig for å løse et tjenesteoppdrag (Politiinstruksen, 1990).

En inngripen etter at kunden har forlatt leiligheten synes som det mest pragmatiske. Det kan da også vurderes om politiet i det hele tatt trenger å oppsøke kvinnen. Dette er aktuelt dersom mistenkte gir en detaljert forklaring om sannheten, forklaringen underbygges av øvrige bevis/indisier, og vedtakelsen av forelegget skjer mens det ennå er mulighet for vitneavhør. Kvinnene som selger sex vil kanskje også foretrekke en slik fremgangsmåte.

I en sexkjøpssak fra innemarkedet i Norge, der kunden ikke har erkjent forholdet, vil trolig sjansen for fellende dom avhenge mye av kvinnens forklaring. De utenlandske kvinnene som selger sex er ofte i landet i kortere perioder. Det kan være en praktisk og juridisk utfordring når man ikke får tak i kvinnen på det tidspunktet hvor saken skal opp for retten, forklarer ”Terje”. Det mest sentrale vitnet vil mangle.

PS

Dette er en sånn tekst som blir fanget opp av søkemotorer og fører til at det kommer flere gjester som leser på noresk.com.

 

Hovedkilde som jeg har klippet og limt fra til min variant av en masteroppgave:

https://phs.brage.unit.no/phs-xmlui/bitstream/handle/11250/174763/Politiets håndhevelse av sexkjøpsloven.pdf?sequence=1

PS2

Får jeg oxo en master i politivitenskap av den sittende regjeringen?  Hvis jeg får velge vil jeg helst få den tildelt fra Norges Arktiske Universitet, for det er mye kulere enn Nord.

 

Endret Januar 22, 2024 av Tototre
staveleif og PS

[Tid for Nytelse]

Føler jeg ville blitt et dårlig vitne.. selv om annonsen min beskriver ulike ting jeg liker og priser mm, er det jo for å kjøpe mine unike ai bilder menn kjøper å gir meg penger for. At vi har snakket om hvilke nytelser han ønsker, er for fordi jeg er temmelig kåt av meg, speielt når jeg selger disse bildene, så jeg må rett og slett vite hva han liker, så jeg vet om jeg har lyst å forføre ham eller ikke 🤷🏼‍♀️

[Arnesko]

46 minutter siden, Tototre skrev:

Politiets håndhevelse av sexkjøpsloven

Master i politivitenskap 2009

Politiinspektør Rune Solberg Swahn,

som i dag er leder i forebyggende enhet i Oslopolitiet, skrev master i 2009.

Pfb. Geir Nerland og pob. Harald Bøhler hjalp han.

Veileder var Marianne Sætre.

 

15 personer ble intervjuet og brukt som informanter: politi, sosialarbeidere og prostituerte. Snakket ikke med noen som kjøper sex fordi han sier at studiens omfang ikke tillot det. Derfor klipper og limer jeg noe av det han skrev som kan være interessant for flere sexkjøpere:

Lovbrudd/Sexkjøplsloven:

Ikrafttredelsesdatoen ble 1. januar 2009. Loven fikk følgende ordlyd: § 202a.:

Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler straffes den som a) skaffer seg eller andre seksuell omgang eller handling ved å yte eller avtale vederlag, b) oppnår seksuell omgang eller handling ved at slikt vederlag er avtalt eller ytet av en annen, eller c) på den måten som beskrevet i bokstav a eller b får noen til å utføre med seg selv handlinger som svarer til seksuell omgang. Er den seksuelle omgang eller handling skjedd på en særlig krenkende måte, uten at forholdet straffes etter andre bestemmelser, er straffen fengsel inntil 1 år.

Den norske straffebestemmelsen om sexkjøp, Strl. §202a, inneholder ikke et krav om at vederlaget for den seksuelle handling skal være mottatt av parten som selger sex. Det er tilstrekkelig at det er gjort avtale om vederlag.

Politiets metoder beskriver han slik:

Skjult spaning med sivilkledd politi. Dette er svært ressurskrevende.  På innemarkedet, ifølge informantene, avdekker politiet sexkjøp gjennom å spane mot leiligheter det selges sex fra. Sexkunden observeres på vei inn i leiligheten og stanses senere et stykke unna. Kundens spesielle atferd avslører han, og skjellig grunn til mistanke etableres. Kunden kan da ransakes. Det sentrale er blant annet å dokumentere kontakt mellom kunden og kvinnen på det telefonnummeret som kvinnen oppgir i sin sexannonse. Ofte avhøres kvinnen på stedet, og kunden må gjerne konfronteres med forklaringen før han forteller sannheten.

Ved gateprostitusjon kan metoden være slik:

Ved å gripe inn kort tid etter at kunden og kvinnen sammen forlater kontaktarenaen på gaten, vil politiet i større grad kunne benytte seg av uniformerte enheter. Sjansen er stor for at partene velger å forklare seg, og at et straffbart forsøk allerede er begått.

Prioritering av slike saker?  (nei)

I straffesaksarbeidet vil politiet ofte være orientert mot høy oppklaringsprosent, rask saksbehandlingstid, gode straffesaker med gode beslag og lange straffer. Det siste er noe som internt i politiet ofte oppfattes som det ”riktige” politiarbeidet.

Typiske mål: Kort saksbehandlingstid, høy oppklaringsprosent, lang straff og høy inndragning. Aktørene omtales som: fornærmet, vitner og mistenkt   

Kjennetegn ved sexkundene

Forskere deler svenske sexkjøpere i tre hovedkategorier:

1. de som kjøper sex for å få andre seksuelle opplevelser enn de kan få ellers (i eget forhold)

2. de som har problemer med å treffe kvinner, og der kontakt med kvinner som selger sex er eneste fysiske nærkontakt med kvinner (også pga. handicap eller sykdomstilstander)

3. de som ser på kjøp av sex som konsumvare, der det sentrale er at det er praktisk, enkelt og uten forpliktelser.

Trussel mot sexkjøperen (hva har han å tape?)

En av informantene trekker frem noe helt vesentlig. De fleste sexkundene risikerer langt mer enn f.eks en vinningskriminell rusmisbruker ved å bli tatt for sitt lovbrudd. Sexkunden risikerer samlivsbrudd, ”skrape i lakken på jobben”, statusfall og stigmatisering, store fall fra en ellers stabil og integrert tilværelse som sexkjøperne ofte har.  Kunden kan ha investert mye i sin familie, jobb og fritidsarena. Han ønsker trolig å leve opp til sin rolle som far, kollega eller fotballtrener. Han ønsker trolig ikke å tape disse bindingene til samfunnet. Å bli avdekket som sexkunde kan utgjøre en reell trussel.

Avskrekkende rolle fordi:

• sexkjøpsrollen er sjelden noen dominerende rolle i forhold til sexkjøpskundens andre roller i samfunnet, roller som han verdsetter og identifiserer seg med
• det sosiale tapet og stigmatiseringen som er forbundet med å bli avdekket som sexkjøpskunde representerer en større avskrekkende effekt enn ved andre lovbrudd
• allmennprevensjon vil trolig ha best forutsetninger for effekt der kjernen av lovbruddet ikke griper inn i aktørens eksistens, og der hvor aktøren er i stand til å foreta en rasjonell handling, f.eks trafikklovbrudd.

Å avdekke sexkjøpere i praksis

I straffesaker som omhandler kjøp av sex, har kvinnen som selger sex alltid status som vitne. Vitner har forklaringsplikt for retten, men ikke for politiet. Personer mistenkt for sexkjøp har status som mistenkt og trenger ikke å forklare seg for verken politiet eller retten. Mistenkte kan heller ikke straffes for å lyve så lenge de ikke plasserer straffeskyld på andre (Straffeprosessloven, 1981, Straffeloven, 1902, Påtaleinstruksen, 1985).

Begrensninger og muligheter for politiet på dette feltet

Politijuristen ”Terje” forklarer at vanlig pågripelse og ransaking av mistenkte sjelden er problematisk. Det som er viktig å understreke, er at politiet ikke kan ransake en leilighet som det selges sex fra dersom grunnlaget for ransakingen er mistanken om sexkjøp, og formålet er å sikre bevis mot sexkunden. Dette ville bli en såkalt ”tredjemannsransaking” og strafferammen i sexkjøpsloven er ikke innenfor vilkårene som kreves for ”tredjemannsransaking”. Man kan imidlertid tenke seg at politiet forut for å anholde en sexkjøpskunde som kommer fra en adresse, selv har møtt opp ”under cover”, som kunde på adressen. Uttalelser og observasjoner på stedet, kan gi politiet skjellig grunn til mistanke om at en 60 kvinne på adressen er utsatt for hallikvirksomhet eller menneskehandel. Politiet kan da normalt ransake adressen (tredjemannsransaking) for å sikre bevis mot- og avdekke hvem som er halliken forklarer ”Terje”.

Politiet overtar kvinnes telefon

”Nina” forklarer at en enkel måte for politiet å avdekke sexkjøpskunder på innemarkedet er å overta kvinnens telefon og at politiet svarer på kundeoppringninger, utgitt for å være kvinnen som selger sex. Dette er i følge ”Nina” en bevisprovokasjon som krever klarering fra jurist. Juristen ”Terje” opplyser at politiet kan utgi seg for å være en kvinne som selger sex, men i et slikt tilfelle kan ikke politiet fremprovosere en handling som ellers ikke ville bli begått. Det vil si at kunden hele tiden må ha initiativet til den straffbare handling, for eksempel spørre om sextilbudet. Kvinnen (politiet) kan da svare på dette.

Praktiske endringer av hendelsesforløpet kan politiet ta initiativet til. I forhold til slik bevisprovokasjon forklarer ”Terje” at utfordringen vil være om politiet har lovlig adgang til å beslaglegge, og dermed overta kvinnens mobiltelefon. Det er ikke hjemmel for dette i sexkjøpssaker, men det vil være det i hallik- eller menneskehandelsaker, også der den aktuelle telefonen tilhører fornærmede i saken. Slik bevisprovokasjon krever klarering fra påtalemyndigheten. Bevisprovokasjon skal bare brukes mot kriminalitet som er et alvorlig samfunnsonde. ”Terje” mener at man i forhold til kravet om ”alvorlig samfunnsonde” ikke må se på hvert enkelt sexkjøp for seg, men som et samlet samfunnsonde. Man må se fenomenet i system, sexkjøpene gir mulighet for utnytting av kvinner i form av menneskehandel.

”Nina” forklarer at den praktiske bruken av slik bevisprovokasjon ofte vil begrense seg til tilfeller der politiet svarer på beslaglagte telefoner i hallik- og menneskehandelsaker, der kunder ringer på den beslaglagte telefonen for å få kjøpt sex. Imidlertid kan metoden i disse tilfellene representere et godt verktøy for å avdekke overtredelser av sexkjøpsloven, trolig uten store negative konsekvenser for kvinnene.

Innemarkedet

Sett ut fra politiets behov for å bevise forsøkets nedre grense (som et minimum), og at avtalen om sexkjøp er inngått, vil tidspunktet det er naturlig å gripe inn på trolig være annerledes på innemarkedet enn på gatemarkedet. På innemarkedet kan ikke politiet observere opplukksfasen. Det er trolig heller ingen fysisk kontakt mellom kunden og kvinnen før kunden kommer inn i kvinnens leilighet der den seksuelle handlingen skal skje. Kontakten foregår på telefon (Tveit og Skilbrei, 2008, Eriksson og Gavanas, 2007). Dette vil sannsynligvis gjøre det naturlig for politiet å gripe inn etter at den seksuelle handlingen er ferdig. ”Nina” forklarer hvordan politiet i Oslo avdekker sexkjøpere på denne arenaen, en metode som også har vært mye omtalt i pressen.

Du blir stoppet utenfor stedet hvor du kjøpte sex

Innledningsvis ringer politiet på en sexannonse på internett og utgir seg for å være sexkunde. Politiet møter opp på adressen og avdekker leiligheten som kvinnen selger sex fra. Denne fremgangsmåten er helt lovlig, og en holdbar fremgangsmåte for politiet forklarer ”Terje”, en erfaren jurist i Oslo politidistrikt. I løpet av et slikt oppdrag får politiet et inntrykk av hvor mange kunder kvinnen har. Politiet kan dermed danne seg et inntrykk av om det er kostnadseffektivt å opprette spaning mot adressen for å avdekke kunder. Før spaning opprettes er det viktig at politiet kjenner til hvor kvinnen annonserer, og hvilket telefonnummer hun oppgir i sin annonse. Gjennom spaning mot adressen identifiseres kundene lett gjennom deres usikre atferd, der de med mobiltelefonen til øret leter etter adressen. Etter en gitt tid inne på adressen, ofte en halv time til en time, kommer kunden ut igjen. Han blir stanset et stykke unna og gjort kjent med mistanken.

Avhørt på stedet og eskorten er et viktig vitne

På lik linje som ved avdekking av sexkjøp på gatemarkedet, blir det tatt et avhør av mistenkte på stedet. Dersom mistenkte antas å ikke forklare seg sant, vil man foreta et avhør av vitner i leiligheten der man mistenker at kunden har kjøpt sex. Kvinner som selger sex fra leiligheten er sentrale vitner. Det vil også her ofte være behov for å konfrontere mistenkte med vitnets forklaring.

Ransaking av mobil, bil, hjem og på arbeidsplass

Dersom man ser på hvilke tvangsmidler politiet har i en slik situasjon, kan politiet, dersom de har skjellig grunn til mistanke om sexkjøp, ransake for eksempel kunden selv, hans telefon, kjøretøy, bopel og arbeidsplass for å sikre bevis (Straffeprosessloven, 1981). I en slik situasjon forklarer ”Nina” at det er særlig viktig å bevise telefonkontakten mellom kunden og kvinnen, der det er telefonnummeret som oppgis i sexannonsen som er det sentrale. Slike tvangsmidler kan oppleves svært ubehagelige for personen som blir utsatt for dem. I ytterste konsekvens kan politiet i en slik situasjon ta beslag i den mistenktes truse for å sikre sæd som bevis for nylig seksuell aktivitet (Straffeprosessloven, 1981).

Tatt på fersken? Nei, da nekter du på forelegget!

Politiet har svært begrensede muligheter til observasjon av de sentrale straffbarhetskrav når den seksuelle handlingen skjer innendørs. Politiet bør dermed sette særlige krav til samsvar mellom vitneforklaringer og andre relevante indisier/bevis for å unngå ”falske tilståelser” på innemarkedet. Arbeidsmetoden for å avdekke sexkjøp på innemarkedet, som er beskrevet over, fordrer sivile mannskaper med ferdigheter innenfor faget skjult spaning.

Som ”Nina” forklarer får politiet nesten alltid tilbud om sex på telefon når de ringer som kunder, prisen for de seksuelle tjenestene opplyser kvinnen som oftest også. Videre avtales det at kunden (politiet) skal komme til leiligheten til en avtalt tid for å kjøpe sex. Overført til å avdekke en sexkunde, kan man dermed tenke seg at politiet kan stanse kunden rett før han går inn døra til den aktuelle leiligheten. For eksempel kan kunden stanses inne i oppgangen i den aktuelle blokka, etter at han har blitt sluppet inn ved hjelp av callinganlegget eller blitt møtt ved inngangsdøra av kvinnen som selger sex. Avtalen om at det skal kjøpes sex er trolig allerede inngått, og forsøkets nedre grense i forhold til sexkjøpet er trolig også overtrådt.

Det som kan ha betydning for kostnadseffektiviteten og rettssikkerheten ved en slik fremgangsmåte, er de mange alternativer kunden har til å forklare seg bort fra situasjonen. Kvinnen vil i en vitneforklaring muligens heller ikke kunne si sikkert om det var denne kunden hun avtalte sex med på telefonen, dersom hun har hatt flere kundesamtaler samme kveld. Kunden vil kanskje også føle at han ikke har gjort noe straffbart fordi handlingen i så liten grad er påbegynt. Alt dette kan tale mot at politiet oppnår det de i følge ”Nina” ønsker i slike saker; å gjøre etterforskningen ferdig på stedet, med sannheten som resultat og bevis som holder i retten dersom mistenkte ikke vedtar forelegg.

Smart å besøke kjente eskorter som kan støtte din versjon 💗

Rent praktisk vil ikke politiet, som følge av å ta kontakt i en leilighet, kunne observere den seksuelle handling uansett. Døra er antakelig låst, og politiet skal ikke bruke mer makt enn nødvendig for å løse et tjenesteoppdrag (Politiinstruksen, 1990).

En inngripen etter at kunden har forlatt leiligheten synes som det mest pragmatiske. Det kan da også vurderes om politiet i det hele tatt trenger å oppsøke kvinnen. Dette er aktuelt dersom mistenkte gir en detaljert forklaring om sannheten, forklaringen underbygges av øvrige bevis/indisier, og vedtakelsen av forelegget skjer mens det ennå er mulighet for vitneavhør. Kvinnene som selger sex vil kanskje også foretrekke en slik fremgangsmåte.

I en sexkjøpssak fra innemarkedet i Norge, der kunden ikke har erkjent forholdet, vil trolig sjansen for fellende dom avhenge mye av kvinnens forklaring. De utenlandske kvinnene som selger sex er ofte i landet i kortere perioder. Det kan være en praktisk og juridisk utfordring når man ikke får tak i kvinnen på det tidspunktet hvor saken skal opp for retten, forklarer ”Terje”. Det mest sentrale vitnet vil mangle.

PS

Dette er en sånn tekst som blir fanget opp av søkemotorer og fører til at det kommer flere gjester som leser på noresk.com.

 

Hovedkilde som jeg har klippet og limt fra til min variant av en masteroppgave:

https://phs.brage.unit.no/phs-xmlui/bitstream/handle/11250/174763/Politiets håndhevelse av sexkjøpsloven.pdf?sequence=1

PS2

Får jeg oxo en master i politivitenskap av den sittende regjeringen?  Hvis jeg får velge vil jeg helst få den tildelt fra Norges Arktiske Universitet, for det er mye kulere enn Nord.

 

Dette var godt jobbet!

[Gjest]

Det kunne vært interessant å hatt en chat med politiinspektør Rune Solberg Swahn i Oslopolitiet.  Ser jo ut som han har de rette kontaktene slik som han har manøvrert seg oppover karrierestigen.  Sikkert også medlem av Norsk Narkotikapolitiforening.  Han satt i alle fall i et offentlig utvalg og var den eneste som tok dissens.  Han mente det samme som politidirektør Bjørnland og sin egen politimester, så han var den strengeste.

Skal jeg foreslo en chat med han på mandag 1. april (det er 2.påskedag i år, og da er det lite annet å gjøre enn å kjøre i kø!)?

Du kan legge inn spørsmål til han i denne tråden om du vil. 

[Gjest]

Politimann Swahn: Hvorfor ble du politi?

[Gjest]

Swahn: Hvor mange sexkjøpere har du tatt?

[Gjest]

Politiinspektør Rune Solberg Swahn i Oslo: Hvordan ville du forholdt deg til saken om det viser seg at helseminister Ingvild Kjerkhol, som også er leder i Trøndelag Arbeiderparti, og den nylig avgåtte statsråden for forskning og høyere utdanning, Sandra Borch fra Lavangen i Troms, nå stortingsrepresentant for Senterpartiet, hadde stjålet fra din masteroppgave slik de har gjort fra andre? 

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/flere-nye-tekstlikheter-i-kjerkols-oppgave-1.16728415

https://www.nettavisen.no/kjendis/sebastian-solberg-tar-sandra-borch-i-forsvar-er-det-sa-farlig/s/5-95-1592745

[Rufus]

På 22.1.2024 den 15.28, Tototre skrev:

De fleste sexkundene risikerer langt mer enn f.eks en vinningskriminell rusmisbruker ved å bli tatt for sitt lovbrudd. Sexkunden risikerer samlivsbrudd, ”skrape i lakken på jobben”, statusfall og stigmatisering, store fall fra en ellers stabil og integrert tilværelse som sexkjøperne ofte har.  Kunden kan ha investert mye i sin familie, jobb og fritidsarena. Han ønsker trolig å leve opp til sin rolle som far, kollega eller fotballtrener. Han ønsker trolig ikke å tape disse bindingene til samfunnet. Å bli avdekket som sexkunde kan utgjøre en reell trussel.

Reagerte på dette sitatet. Dersom man blir tatt for sexkjøp, så har man vel ingen plikt til å måtte fortelle dette til kone/samboer, arbeidsgiver, fotballaget, naboer, venner og hun bak kassa på Rema!?

[Gjest]

Enig.  Det er ordene til politiinspektøren, sikkert kopiert fra noen andre.  Tenker det er slik at om du betaler forelegget (boten) uten rettssak, så vil ingen andre få vite om det.  Unntatt hvis du har andre som tar inn posten for deg og de lurer på hvorfor du får brev fra politiet.

Men om du velger å gå for rettssak kan det kanskje være annerledes?  Er det noen som vet helt sikkert?  For vanligvis er de fleste rettsaker i Norge åpne for publikum, med noen få unntak.  Og brudd på denne loven er ikke blant unntakene.  Derfor kan det kanskje bli kjent hva du har gjort selv om du blir frikjent.  Absolutt ikke en fristende situasjon for en kjendis.  Dette er en typisk catch 22-situasjon.  Du kan bli frikjent, men det blir kjent at du var tiltalt.

[traveler85]

På 23.1.2024 den 21.29, Tototre skrev:

Enig.  Det er ordene til politiinspektøren, sikkert kopiert fra noen andre.  Tenker det er slik at om du betaler forelegget (boten) uten rettssak, så vil ingen andre få vite om det.  Unntatt hvis du har andre som tar inn posten for deg og de lurer på hvorfor du får brev fra politiet.

Men om du velger å gå for rettssak kan det kanskje være annerledes?  Er det noen som vet helt sikkert?  For vanligvis er de fleste rettsaker i Norge åpne for publikum, med noen få unntak.  Og brudd på denne loven er ikke blant unntakene.  Derfor kan det kanskje bli kjent hva du har gjort selv om du blir frikjent.  Absolutt ikke en fristende situasjon for en kjendis.  Dette er en typisk catch 22-situasjon.  Du kan bli frikjent, men det blir kjent at du var tiltalt.

Nå har ikke jeg lest hele masteroppgaven hans, selv om du helt korrekt refererte til hele kilden du hentet de mest interessante delene fra. Takk forresten  

Men skal jeg tippe så er vel kanskje problematikken han tar opp rundt dette med stigma osv relevant med tanke på selve rettsikkerheten? At en signifikant større andel mistenkte (som status jo er inntil man aksepterer forelegg) for sexkjøp godtar forelegget fremfor å prøve saken sin for retten, sammenliknet med andre mistanker/tiltaler. Nettopp fordi prisen med å utsette seg for et slikt offentlig forsøk på å renvaske seg er langt større enn selve forelegget. Som man jo kan holde relativt hemmelig.

[Gjest]

Et lite tips til de som vedtar forelegget og ikke ønsker at andre skal se at du får brev fra Politiet i posten (det kan være flere som tar inn post.....):

Du kan bestille oppbevaring av posten hos Posten og hente brev til deg selv på postkontoret (det er et gebyr, men for den paranoide er det ingen sak).

[Revenger]

Blir litt lei av dette. Det er enkelt, bruk hue. Går det skeis, pay up. Er du en kjendis er det mye tøffere.

[anonymbruker]

ikke ta ansvar, nekt for alt sammen. ta forhånds regler. ha en historie klar.
men viktigst av alt. ikke si noen ting. alt du sier kan og vil bli brukt mot deg.
skaff en advokat, se hva di har på deg.  og kjør rettsak.
etter rettsaken saksøker du staten for krenkelser.

vær selvsikker, stå på dit. ikke vis frykt. di er vampyrer. 

[Gjest]

Uansett er det et psykologisk spill, både fra politiets og den påståtte kundens side.  Onkel vil vanligvis ha svært lite håndfast som kan holde i en rettssak.  Med noen unntak.  Jo mindre kunnskap kunden har om lover og regler, og jo mer han sier uten advokat, jo dårligere ligger han an.  Det er mange som snakker seg inn i sin egen sak.  Og så er det som @Revenger m.fl. sier at det enkleste vil være å vedta forelegget for å slippe oppmerksomhet rundt at du er mistenkt.  Kunnskap er likevel makt.  Gjør reflekterte og kloke valg når du blir huket.  De dårlige valgene er du ferdig med da  

Er det noen som vet om noen har vunnet en slik sak i Norge?

En mørkeside her er at politiet henlegger mange av sakene som de ser at de ikke kan vinne når kunden har engasjert en dyktig advokat.  Derfor blir det kanskje bare publisert de som taper?  Litt å tenke på.  Bruk advokat fram til fristen du har for å godta forelegget.  

Endret Januar 29, 2024 av Tototre
uthevet avsnitt

[Gjest]

Vel, litt mer kaldt vann i blodet kommer nå:

Selv om du har en god advokat som gjør at det ikke blir sak, så kan det være at politiet tror, eller vil skremme deg, til å tro at de har en bedre sak enn de egentlig har.  Og om de kjører på med fullt etterforskningsapparat mot deg, den stort sett lovlydige skattebetaleren gjennom mange år, så kan dette oppleves så ubehagelig at du velger å vedta forelegget.  Ja, de kan ta beslag i mobilen din, PC, komme på hjemmebesøk og arbeidsplass for å sikre bevis m.m.  Og da går ryktene fort om hvorfor kommer de her???

Men en dyktig advokat vet hvordan dette skal håndteres!

[Gjest]

Politi har ingen nok resurs,tid,interesser til overvakt kunder eller eskorte de vett som de driver alene.Fokus er menneskehandel og hallikvirkesomhet.Period!

Den oppgave er fra 2009,men jeg tror litt har forandre.Det er en plass i Lovdata du kan finne forklaring av loven.Nå jeg finner jeg legge her.

Godt a vet også:

Kommer sexkjøp på rullebladet?

politiregisterloven § 40 nr. 2 bokstav f . I ditt tilfelle betyr dette at bot på kjøp av seksuelle tjenester vil stå på din ordinære politiattest fordi dette er et lovbrudd med høyere strafferamme enn fengsel i 6 måneder. Det vil stå på din ordinære politiattest i tre år fra du vedtok boten, jf.Jun 16, 2022

 

 

Har lest og har lagre den masteroppgave,takk for deler!

 

[Gjest]

Hadde vært intr å høre i fra dem som har blitt tatt, om hvilken plass, escorte det var? 

 

Hvilken kriterier bruker politiet når dem skal "plukke" ut en eskorte dem skal spane på? Er det high class, "low class" , plassering, pris osv? 

 

Vil tro at dem velger ut noen som har vært fast iallefall mtp reisende eskorter gjerne forsvinner ut av landet etter en kort periode

[Gjest]

21 timer siden, eventyr_85 skrev:

Hadde vært intr å høre i fra dem som har blitt tatt, om hvilken plass, escorte det var? 

Hvilken kriterier bruker politiet når dem skal "plukke" ut en eskorte dem skal spane på? Er det high class, "low class" , plassering, pris osv? 

Vil tro at dem velger ut noen som har vært fast iallefall mtp reisende eskorter gjerne forsvinner ut av landet etter en kort periode

Ja, enig i at dette er interessante spørsmål.  Hvor det var og med hvilken eskorte er i samme kategori som å ødelegge businessen for sexarbeideren.  Derfor er det et dilemma.  Det kan bli en pike mindre.  Og hun kan ha 100 kunder i uka, og bare 2% ble tatt den uka.

De dyreste eskortene er tryggest.  Fordi polititoppene besøker dem.  Politidirektoratet.  Og så noen av de billige er oxo trygge, fordi politifolk på vanlig lønn som ikke gidder overtid går til dem.  Ja, onkel vet godt hvem de ikke skal plage.  Da får de trøbbel internt i etaten.  Spør eskorten hva hun vet og skap dårlig stemning 😂 Gjør det etter sexen.

[Gjest]

7 minutter siden, Tototre skrev:

Ja, enig i at dette er interessante spørsmål.  Hvor det var og med hvilken eskorte er i samme kategori som å ødelegge businessen for sexarbeideren.  Derfor er det et dilemma.  Det kan bli en pike mindre.  Og hun kan ha 100 kunder i uka, og bare 2% ble tatt den uka.

De dyreste eskortene er tryggest.  Fordi polititoppene besøker dem.  Politidirektoratet.  Og så noen av de billige er oxo trygge, fordi politifolk på vanlig lønn som ikke gidder overtid går til dem.  Ja, onkel vet godt hvem de ikke skal plage.  Da får de trøbbel internt i etaten.  Spør eskorten hva hun vet og skap dårlig stemning 😂 Gjør det etter sexen.

Ja sant det. Vil jo ikke vite for å ødlegge, men bare for å skjønne hvem og hvordan politiet tenker. 

Det er vel mest for nysgjerrigheten sin del. For om en tar sine forholdsregler ved besøk så går det vel stort sett greit. 

Kansje knulletorsdager er best da politiet også er opptatt? Med kollegaer og horer 😆