HfH: Norske eller utenlandske? TILBUDENE - del03/ep01 i Håndbok for horekunder

[Gjest]

• 
• 
• 

Håndbok for horekunder

Del 3:

TILBUDENE

Episode 1:

Norske eller utenlandske?

Organiserte eller selvstendige?

Callsentre og tredjepartskontakter

del03/ep01

Suspense, 35 mm stumfilm, Sam Kaufman m.fl., 1913 - Bidrag fra @Revenger

Tilbudene

Denne delen av Håndbok for horekunder har en innledning om det å kjøpe seksuelle tjenester av norske og utenlandske gledespiker. Det er nemlig noen forskjeller her. I seinere episoder av HfH vil det være mer detaljer, som at de utenlandske deles i forskjellige undergrupper: thai, latina, østeuropeere, m.fl. I denne episoden er det også noe om noen av forskjellene mellom de jentene som er selvstendige, kontra de som er organiserte på en eller annen måte. Som en forlengelse av dette er det også informasjon om callsentre og andre tredjepartskontakter vi som horekunder bør være klar over finnes.

Norske eller utenlandske?

I innenlandsmarkedet er det også en god del norske gledespiker som opererer. Men gjør du noen søk på de meste populære eskortenettstedene er det vanligvis en stor overvekt av utenlandske jenter. Så hvor er de norske? Flere av dem trenger ikke å annonsere på siter som Realescort (RE) fordi de har andre kanaler for å komme i kontakt med kunder, som både kan være billigere og mer effektive. Du får undersøke med andre som har erfaringer med å finne dem andre steder og følge deres råd. Jeg gir det ikke her siden norske jenter ikke er min førsteprioritet.

For utenlandske eskortejenter synes det som om de store, og ofte internasjonale nettstedene (inkl. RE) er mest populære å bruke. Dette er fordi de er mer oversiktlige enn det som måtte være den beste og billigste salgskanalen lokalt i en norsk by. Som norske jenter bruker langt oftere fordi er lokalkjente og kan språket. Akkurat det at de norske kan språket er en kjempestor fordel for å kunne selge sex i Norge. Ennå er det slik at mange horekunder foretrekker en gledespike som en kan snakke godt sammen med. Og der er jeg helt enig. Jo bedre kommunikasjon på morsmålet, eller felles språk som lingua franca, jo enklere blir det både for deg og henne å styre unna alle de små tingene i et treff som fører til knirking og misnøye. Og som til syvende og sist, om det blir mange nok misforståelser, gjør hele treffet til en nedtur.

Min første gledespike var en norsk gatehore. Historien finner du her. Siden har det vært noen flere norske jenter, men med lange lange intervaller mellom hver. I alder fins de norske fra 18 og oppover til mer enn 70. Ja, de flytter heller ikke så mye rundt som mange av de utenlandske fordi de gjerne har fast opphold i landet. Og noen av dem holder på lenge, enten som hovedinntekskilde, eller som en god biinntekt i tillegg til studier, jobb eller trygd.

Hvem er de norske?

Ingen enkel oppgave å svare på, siden de er så forskjellige. De kommer fra alle landsdeler. De jobber de fleste steder hvor det er tilgang på kunder. Og de jobber på forskjellige måter: noen tar bare incall, mens andre bare gjør outcall. Dette henger ofte sammen med hvordan hun bor. En sexarbeider som bor med familie gjør som regel bare outcalls. Andre bor for seg selv og tar imot besøk hjemme. Og så er det en god del som leier egne steder hvor de selger sex. Ofte sammen med andre jenter, slik at de deler på tilgangen. Det fins også norske jenter som tar inn på hotell og selger sex fra rommet. Pluss de som reiser rundt med bobil, eller tar imot på forskjellige hytter rundt omkring. De fleste gjør dette fordi de vil tjene penger. Målene de har satt seg i livet koster, eller så har de daglige utgifter som er vanskelig å betale på andre måter. Da er ofte sexsalg en løsning de tyr til. Noen prøver å slutte og klarer det. De fleste klarer det ikke og blir eldre og eldre.... Markedsmessig er det stor etterspørsel etter norske jenter, så kostnaden ved et treff starter gjerne 500 kroner eller mer, over det som er vanlig pris hos utenlandske for vanlige tjenester, som f.eks. suging og samleie med kondom.

«Amazing Foreign Pleasure Girls» kunne vært tittelen på en egen episode i HfH. Og de vil bli utførlig presentert, om ikke hver enkelt ved navn, eller nicket som hun bruker i arbeidet. Uten de utenlandske gledespikene ville for det første prisene ved kjøp av seksuelle tjenester vært langt høyere. Takk for at dere er her, jenter!

Dette er en gruppe kvinner som er minst like fasettert som gruppen med norske. Men med et langt større utvalg av størrelser, høyder, farger og hårlengder. Det er bare i aldersspennet at de blir slått av det norske utvalget. På samme måte som norske gledespiker fins det noen utenlandske som har oppholdstillatelse i Norge siden de har visum eller har et EU-pass (mange av de med slike pass kommer fra alle mulige andre verdensdeler, men de har en tilknytning til et EU-land og kan ofte har dobbelt statsborgerskap, eks. Spania og Kenya (afrikansk toppeskorte)). Så er det de jentene som kommer hit og bare gjør outcall. De kan bo hos venner og familie, eller på leide overnattingssteder som ikke er egnet for å ta imot besøk. Utenlandske som gjør incall gjør det først og fremst i leiligheter som de leier (langtidsleie eller AirBnb), hus, hoteller eller andre overnattingssteder. Stedene som selger thaimassasje er en egen kategori som skal omtales i en egen episode. For markedet har de utenlandske gledespikene stor innvirkning på prisutviklingen lokalt, og sånn sett i hele landet. Når nye tilreisende som velger å reise rundt (kalles ofte Reisende når de ikke er fast på et sted) opplever at de ikke får nok kunder til å dekke utgiftene de har, så senker de prisene sine og starter priskrig. Kortsiktig virker dette ødeleggende for alle sexarbeiderne, og vi som horekunder sparer penger på det. Det hender også en gang imellom at det kommer organiserte grupper som legger seg lavt i pris, eller tilbyr flere tjenester inkludert. Dette er selvfølgelig for å ta markedsandeler fra andre gledespiker som kan være godt etablert i et distrikt. De faste må kanskje tilpasse prisnivået sitt, eller vente med å øke prisene for å holde på kundene. Det blir mer om forskjellige grupper av utenlandske horer i neste episode av HfH.

Organiserte eller selvstendige?

Det enkleste er å forklare hva en selvstendig arbeidende gledespike kan være, men også her fins det utallige variasjoner av hvordan den enkelte sexarbeideren organiserer arbeidet sitt. Likevel er den selvstendige en som jobber aleine og tar hele inntekten selv. Hun skaffer seg et sted å ha incall, om hun gjør det, lager sine egne annonser og svarer selv på telefon og mail når kunder kontakter henne. Derfor må hun også sette opp sin egen tiimeplan og holde kontroll på hvilke kunder som får besøke henne til hvilken tid. Dette er ganske mye jobb, og det gjør jo også at hun ikke vil være like tilgjengelig som eskorter som organiserer arbeidsdagen sin litt annerledes.

Det neste nivået er de sexarbeiderne som samarbeider med hverandre. Det kan være fra to til ganske mange som går sammen om å jobbe på samme sted. Disse kan være selvstendige, men de innser at det fins mange fordeler med stordrift: flere kan dele på husleie, det vil være større tilgjengelighet for kunder, mobilen vil bli besvart oftere, om en ikke kan jobbe, så kan kunden få tilbud om en annen ved ankomst, så inntekten vil uansett være sikret, og det kjennes langt tryggere for jentene å være mer enn en. Og de har noen de kan snakke med om jobben om de orker det. Når noen har forsøkt dette og funnet andre som de fungerer godt sammen med, så utvikler det seg over tid til en ikke-avtalt organisering som de avtaler fra en jobbtur til neste jobbtur.

Derfra spretter vi opp til det øverste, kriminelle nivået. Dette er jenter som ikke jobber selvstendig, men som har halliker, eller bakmenn, som organiserer hvor de skal være og når de skal jobbe. Det er å anta at en del av disse kvinnene ikke gjør dette av fri vilje, men fordi de har gjeld, eller familiemedlemmer har gjeld, som de er med på å betale ned gjennom å selge seksuelle tjenester. Et typisk eksempel på fordelingen av inntektene hennes er at halliken tar 50% av det hun tar inn for å stå for organiseringen med reiser, annonsering, telefonsvartjenester, mat, sikkerhet og bolig, før hun eventuelt trekkes for gjeld i tillegg. De som ikke har gjeld til bakmennene sitter altså igjen med litt mer. For mange jenter kan dette være den vanlige måten å gjøre det på i landet hun kommer fra, så derfor kan det kjennes trygt å følge det samme systemet i Norge. Ifølge Straffeloven § 315 er hallikvirksomhet straffbart, og kan straffes med bot eller fengsel inntil 6 år. Her er noen av handlingene som faller under denne bestemmelsen: Fremme andres prostitusjon. Leie ut lokaler og forstå at lokalene skal brukes til prostitusjon, eller utvise grov uaktsomhet i så måte.

Callsentre og tredjepartskontakter

Siden mobiltelefonen er det meste brukte kommunikasjonsmidlet mellom horekunde og gledespike for å avtale treff, er det viktig for gledespikene å være tilgjengelige og kunne svare når de blir kontaktet. For en kvinne som jobber aleine selvstendig kan det være vanskelig å besvare alle meldinger og anrop som kommer. Hun jobber, sover, spiser og lever et liv utenom selve arbeidstiden hun er tilgjengelig. Da kan hun ikke alltid svare. Og det er vanlig at hun har flere mobiler med seg på jobb. Kanskje har hun flere aktive annonser samtidig. De kan ha noe forskjellig innhold for å nå ut til forskjellige kundegrupper, men trenger ikke nødvendigvis å være falske av den grunn. Jeg har møtt kvinner som har hatt den strategien og brukt ekte bilder i begge annonsene. Stilen i den ene har vært GFE med vanlig, sexy undertøy, mens i den andre var det lakk & lær og rå PSE. Uansett, en del kunder vil ikke få svar. Og menn som ikke får svar går ganske enkelt videre til neste annonsør. Derfor er det om å gjøre for gledespikene å kunne svare. De må også kunne gi gode svar som horekundene vil ha.

På grunn av dette behovet har også callsentre funnet veien inn i markedet for kjøpesex for mange år siden. De første callsentrene oppstod i Birmingham i England så tidlig som på 1960-tallet. Derfor skjer det ganske ofte i Norge i dag at den du sender meldinger, chatter med, eller ringer, faktisk ikke er kvinnen du møter for å kjøpe sex av. Når dere møtes får du erfare hvor god, eller dårlig kommunikasjonen har vært mellom sexarbeideren og telefonoperatøren. Noen ganger er den svært dårlig, og du har blitt lovet tjenester til priser som sexarbeideren ikke vil gå med på. Derfor er det alltid en god start på møtet, før pengeoverleveringsritualet, å få bekreftet avtalen som er gjort på telefon på forhånd. Dersom hun ikke kan bekrefte må det reforhandles der og da. Blir dere ikke enige har du muligheten til å beholde pengene og gå.

Tredjepartskontakter er mennesker som befinner seg i forskjellige gråsoner rundt gledespiken, og som du som horekunde kan komme i kontakt med, eller se. Dette er ikke en grupper mennesker, men kan være utleier som vet at det foregår prostitusjon fra lokalet. Vedkommende vil følge med på aktiviteten, og er interessert i at det holdes en lav profil. Han kan gjøre tiltak for å ivareta dette. Sjåfører og livvakter kan du også møte på om du er uheldig. Mer vanlig er det likevel at du treffer på en speider som tilfeldigvis er utenfor lokalet og sjekker deg ut som kunde før du kommer til døra og blir sluppet inn. Om han ser røde flagg vil antakelig jenta der inne få beskjed og ikke slippe deg inn, eller oppgi leilighetsnummeret. Telefonoperatører er vanlige, men disse treffer du ikke, hvis det da ikke er en horemamma med 10 mobiltelefoner foran seg på bordet, som sitter i stua når du kommer inn. Hun hilser som regel alltid høflig. Det er dette hun lever av. Da forstår du at du må gjenta avtalen, og eventuelt reforhandle med gledespiken inne på soverommet. Lager du problemer og jenta har en hallik vil du få hilse på han. Det blir aldri et hyggelig møte. Mange av disse som er nevnt nå er direkte involvert ved at de tjener penger på virksomheten. I tillegg så fins det kunder som stiller opp for noen gledespiker når de ber om hjelp til forskjellige ting. Det kan være transport til alt mulig forskjellig, også ved outcall, men også vakthold (moralsk støtte), overnatting for kortere tid, smugling og pengeveksling.  Disse får også betalt, enten i cash eller sex.  Men de er vanligvis mer tilfeldige 3.parter.  Ektefeller, kjærester eller samboere kan også være involvert.

Neste episode: Del 3: Tilbudene - Episode 2: Østeuropeiske gledespiker

 

Sexsalgets lyse sider

Denne historien er publisert av Gjest kanon, 16.07..2015: https://www.noresk.com/forum/emne/776-sex-salgets-lyse-side/

Har mange ganger lest om prostitusjonens bakside, men hva er så prostitusjonens forside? Den lyse siden for dette kan da umulig være helt beksvart, eller? Hvorfor velger jenter å selge sextjenester? Er det den stygge bakmannen, den slue beregnende kjæresten, eller hvorfor vil ei dame gi hvilken som helst mann sex bare hun får penger for det?

Fattigdom er jo en drivkraft, sultne barn trenger mat og sko. Hennes eneste mulighet er det hun kan tilby i en seng, andre muligheter finnes ikke bortsett i fra å finne en forsørger å gifte seg med. Da er det plutselig ærbart! Det er jo nesten samme greia.

En kan lese om kaprerlosene vi hadde en gang i tiden. Om sjømannen. Om fiskerne som hadde et farlig liv og som forsørget kone og fem barn. Så ble han borte på sjøen, druknet etter forlis, uken etter var hun gift på nytt for hun måtte ha mat til sine barn! Vi hadde også religionen og fordømmelsens svøpe. Bodde du lengre syd i verden og mistet mannen så hadde hun kun to muligheter. Enten en bror, slektning, som kunne ta seg av henne eller hun endte på et bordell for ingen «brukt» kvinne ble gift.

I Norge er den tid forbi, men til tross for dette så velger fremdeles enkelte damer å tjene penger med å tilby sex til menn, og vil heller ikke slutte med dette. Ok, noen er avhengig av penger til alkohol og til stoff, men jammen er de fleste vekk i fra salgsbodene der også.

Da loven kom, eller før loven kom, meldte faktisk flere damer seg på jobbkurs. De fryktet for at deres inntektsgrunnlag skulle smuldre vekk.

Møtte ei handikappet dame i Oslo på den tiden. Hun var avhengig av sin trygd men også at hun kunne få en del penger ekstra for å kunne overleve og gi sin datter et anstendig sosialt og materielt liv. Hun forsvant da loven kom. Møtte også ei som hadde ramlet i mellom to stoler i det sosiale systemet. Hun kom til Oslo, tyvkjørt med toget, for hun hadde ikke penger til tog og heller ikke til kondomer, da hun sto hutrende en kald høstdag ved festningsmuren. Men ting ordnet seg og hun fortsatte å selge sine sex tjenester minst et år etter at alt var kommet på skinner igjen. Hvorfor det? Hun behøvde jo ikke selge sex og hun var pen nok til å kunne fikse den sex hun trengte på nærmeste pub. Så hvorfor da med «ufyselige menn» på et gatehjørne?

Er det spenningen? Er det trangen til sex selv? Er det pengene som lokker?

Jeg vet at alle har en pris og min siste info var han som gikk på et massasjested der du ikke får sextjenester. Så la han 500 på bordet, så 500 til og nye 500 og en 1000 på toppen. Da gikk damen ut og låste døra så de ikke skulle bli forstyrret.

Er så dette prostitusjonens lyse side? Hvorfor selger så du som er kvinne sex til den som vil betale når du kunne funnet deg en vanlig jobb? Er det for at du er tom i hodet eller at du er lat? Eller at litt sex salg kan bringe din økonomi på rett spor?

Endret Januar 6 av Tototre
stavefeil

[Gjest]

Gjør oppmerksom på at det vil komme mer om halliker og bakmenn i del 4 av Håndbok for horekunder, som vil handle om Red Flags.